Denne uken fikk vi i oppgave å lage en spillanmeldelse. Jeg måtte tenke litt over hvilket spill jeg skulle velge. Først ville jeg egentlig anmelde et spill som er på konsoll, men det jeg ville ha store vansker med å ta opp materiale. Jeg spiller veldig lite på PC, og jeg har kun ett spill på Steam-brukeren min, som er FM14.
Vi hadde tidligere blitt vist hvordan man bruker programmet "Fraps". Jeg hadde store vansker, og synes det var komplisert å bruke. Etter mange forsøk fikk jeg det endelig riktig. Deretter skulle vi ta opp lyd der vi prater om spillet. Først måtte jeg lage et manus som passet til opptakene jeg hadde tatt, så måtte vi filme oss selv i 10 sekunder der vi forteller om oss selv og hvilket spill vi anmelder.

Da vi var ferdig med alle lydopptakene, måtte alt sammen redigeres sammen i "Movie Maker". Jeg satt veldig lenge og slet med å få til det som trengs, og det var mye tull med programmet.

Grunnen til at vi gjorde dette er for å være best mulig forberedt til å undervise Helse og oppvekst i de kommende dagene. Jeg synes dette var en spennende oppgave, og jeg synes det var en morsom oppgave å jobbe med, til tross for mye stress den siste dagen.

På bildet over kan du se en harddisk som er tatt ut av PC-en. Ikke alle harddisker er like. De finnes i mange forskjellige størrelser og former. Det er stor forskjell på lagringskapasiteten på harddisker. Noen har en kapasitet på 100 GB, mens andre har en kapasitet på 1 TB (1024Gb). Den vanligste typen har en magnetisk plate inni seg med lagret data. Det er et leserhode som leser informasjonen fra disken. Den nyere typen heter SSD. Den er betydelig raskere fordi datamaskinen kan hente ut data med én gang, istedet for at du må vente på et leserhode.

RAM står for Random Access Memory. Jo fler GB RAM du har, jo kjappere vil PC-en fungere. Hovedkortet og operativsystemet mestemmer hvor mye RAM du kan da. Du må først ha et hovedkort som støtter den type RAM du vil ha, og operativsystemet må være 64-bit. Det finnes flere standarder innen RAM. Noen av disse er DDR, DDR2 og DDR3 der DDR er eldst og DDR3 er det nyeste. RAM fungerer slik at datamaskinen kan hente data fra RAM istedet for harddisken. På RAM-brikken blir informasjonen slettet etterhvert.

CD-leseren er det som brukes for å spille av CD-er som musikk og filmer. Når du setter inn en CD, er det en motor som får disken til å spinne rundt. Så begynner en laser å lese det som står under. De fleste CD-spillere bråker ganske mye og sluker veldig mye strøm.

Denne lille brikken er en trådløst nettverkskort. Det er dette kortet som styrer tilgangen din til den trådløse routeren. Uten dette kortet kan ikke PC-en koble seg til routere. Den typen som brukes mest i dag er IEEE 802.11g (2003). Den kan gi hastigheter opptil 54 Mb/s. IEEE 802.11n kommer til å bli den nye standarden i fremtiden. Det er snakk om at den kan gi hastigheter opptil 600 Mb/s

Den grønne delen på bildet over kalles hovedkortet. Oppgaven til hovedkortet er å binde sammen alle komponentene inne i maskinen. RAM, Prosessor, strømkontakter, batteriet m.m. er alle koblet til hovedkortet.

Den svarte firkanten på bildet over er et skjermkort (GPU). På en bærbar PC pleier det å være et skjermkort bygd inn (integrert) i hovedkortet, slik som på bildet. På stasjonære PC-er hender det at man kan kjøpe egne skjermkort seperat. De fleste "gamere" gjør dette. Skjermkortet inneholder informasjonen som hvordan bildet skal tegnes opp på skjermen. De vanligste standardene er VGA og DVI. DVI er den nyeste, og brukes oftest til LCD-skjermer. Forskjellen er at hos DVI er at signalet er kun digitalt. Hvis man skal bruke en VGA-kabel på en LCD-skjerm, må signalet konverteres til et analog signal, dermed vil mye data mistes og kvaliteten blir dårligere.

I bildet over kan du se vifta som sitter inne i datamaskinen. Hovedoppgaven til vifta er å kjøle ned prosessoren. I noen tildfeller med stasjonære PC-er, kan du kjøpe en prosessor "Boxed." Det vil si at når du kjøper prosessoren vil det følge med et ferdig montert kjølingssystem. Du kan se at vifta er koblet til en metalldel til høyre. Under den ligger prosessoren. Varmen ledes igjennom kobberrøret for å forhindre at prosessoret blir overopphetet.

Bærbare PC-er får strøm fra et batteri (Eller PSU: Power Supply). Batteriets hovedoppgave er å forsyne alle komponentene i PC-en. Batteriet brukes opp, så det må lades opp igjen jevnlig.

De to portene til venstre heter USB (Universell seriebuss). Det er der vi plugger inn telefonen, datamusa, osv. Det har kommet flere typer USB gjennom årene, der USB 3.0 er den nyeste. De nyere USB-tilgangene er raskere enn de gamle. USB 2.0 (2001) har en overføringshastighet på opptil 480 Mb/s, mens USB 3.0 (2009) har en overføringshastighet på opptil 4,8 Gb/s

Porten til høyre er den porten som man kan bruke til trådløst internett. Du kan få opp til 10Gb/s gjennom porten, så det vil ofte gå ganske mye fortere enn hvis du bruker trådløst. Denne porten brukes hvis du skal sette opp et "LAN". Det vil si at du har flere datamaskiner som er koblet opp mot hverandre.

Porten til høyre er en VGA-kontakt. Som nevnt ved et skjermkort, er det her man plugger inn kabelen for å vise et bilde på en annen skjerm. Denne brukes mindre og mindre på datamaskiner fordi nå har vi HDMI som gir et mye skarpere bilde.

Porten til høyre er en COM-port. Før så ble den brukt for å konfiguere rutere og switcher. I dag så brukes den veldig sjelden.

De to runde portene er begge lyd-porter. Forskjellen er at lydporten til venstre er lyd-ut, mens porten til høyre er lyd-inn. Altså, hvis du har et headsett eller en høytaler skal den plugges inn i porten til venstre, fordi den sender lyden ut. Hvis du har en mikrofon, skal den plugges inn i porten til høyre, fordi den sender lyd inn til datamaskinen.

Vi pleier å kalle prosessoren for "hjertet og hjernen" i PC-en. Vi kan også kalle prosessorten for CPU (Central Processing Unit). All informasjon som går gjennom PC-en styres av prosessoren. De fleste vet at hvor bedre prosessoren er, jo fortere vil PC-en fungere. De to største leverandørene av prosessorer er Intel og AMD. Den blåe delen på bildet under kalles Socket. Det er der en prosessor monteres. Det er viktig at du har en socket som passer til prosessoren, ellers vil ikke PC-en fungere i det hele tatt. Det er flere kriterier som bestemmer hastigheten på en prosessor. Det de fleste snakker om når det gjelder prosessorer er klokkehastighet. Hastigheten kan også bestemmes av Cache. Det er hurtigminne som ligger i prosessoren slik at PC-en ikke trenger å hente alt minne fra RAM'en. I bildet under kan du se at det er små "pinner" under prosessoren. Det er der all data strømmer igjennom. Det er små hull inni socketen, og det er der disse pinnene skal passe inn. Det er ekstremt viktig at INGEN av de små pinnene bøyes, ellers er hele prosessoren ødelagt.